Listverk gjennom tidene
Et oppslagsverk over norsk listverk fra barokken til gjenreisingen – til hjelp når du skal bestille tak-, dør-, vindus- og fotlister til et eldre hus.
Alle profilene kan høvles på vår 7-spindlede høvellinje, i det treslaget du ønsker. Tegningene er gjengitt fra håndboka Gamle trehus, og sidetallet på hver plansje viser hvor i boka de kommer fra.
Gamle trehus
Håndboka om historikk, reparasjon og vedlikehold av eldre trehus, skrevet av to arkitekter og en malerkonservator med et langt yrkesliv i bygningsvernet. Kapittelet «Listverk gjennom tidene» er grunnlaget for oppslagsverket på denne siden – profilene er tegnet etter lister funnet i hus over hele landet.
Tore Drange
Utdannet ved NTH i 1966, og drev i 30 år Drange & Aanensen Arkitektkontor i Arendal. Lang erfaring med rehabilitering, restaurering og miljøbevaring, mye brukt foreleser og i mange år sensor i arkitekturhistorie ved NTH. Tore har tegnet listprofilene i boka – og er onkelen til Stig i Drange Snekkerverksted.
Hans Olaf Aanensen
Utdannet ved NTH i 1970, og i 30 år partner i Drange & Aanensen Arkitektkontor i Arendal. Lang erfaring med rehabilitering, restaurering og miljøbevaring, mye brukt foreleser og i flere perioder sensor i arkitekturhistorie ved NTH.
Jon Brænne
Arbeidet hos Riksantikvaren fra 1968 til 1994, og som seniorforsker i NIKU fram til 2012. Har også vært professor ved Göteborgs universitet. Driver i dag rådgivning i bygningsvern, og har hatt oppdrag i hele Norge, på Svalbard og i 18 land.
Først: se på listen som sitter i huset
Det riktige listverket er alltid en kopi av det som allerede sitter i huset ditt. Lokal tradisjon og snekkeren som bygde huset satte sitt preg på profilene, og ingen oversikt kan fange alle variantene. Er noe av den gamle listen bevart – om så bare en bit bak en ovn eller over en dør – kopierer vi den nøyaktig.
Mangler listen helt, er oppslagsverket nedenfor et godt sted å begynne. Finn perioden huset ditt er fra, og velg profilen som passer – eller en du rett og slett liker.
Et godt råd fra boka: kast aldri gammelt listverk etter en rask vurdering. Hull etter spiker er enkle å bøte, og den originale listen er ofte den eneste kilden til husets alder og gamle farger.
Tre veier til riktig list
Du har den gamle listen
Send oss et bilde, en skannet profil, en tegning fra profilmåleren eller en bit av listen. Vi tegner av profilen og kopierer den.
Listen mangler
Finn husets periode i oppslagsverket og noter profil-ID-en, for eksempel GT251-04 (side 251 i boka, profil nr. 4).
Vi sliper stålet og høvler
Profilstålet tilvirkes og slipes etter profilen, og det ligger en kostnad i dette. Du får pris og leveringstid før vi setter i gang.
Rutepapir, linjal og blyant holder
Legg rutepapiret parallelt med veggen, inntil listen. Hold linjalen vinkelrett ut fra listen og mål en fast avstand – for eksempel 10 cm – til alle karakteristiske punkter. Trekk en linje mellom punktene, så kommer profilen fram.
Enklere: en profilmåler fra jernvarehandelen. Den presses mot listen og gir et avtrykk du kan tegne direkte av. Malingslag visker ut detaljer, så skrap gjerne rent ett sted med en kniv og kontroller målene.
Legg en linjal eller målestokk i bildet når du fotograferer, så vi kan lese av riktige mål.
Språket i en listeprofil
Nesten alle lister er satt sammen av noen få grunnformer. Kjenner du navnene, er det lettere å beskrive hva du ser – og hva du leter etter.
Ti perioder, 118 profiler
Årstallene overlapper fordi stilartene levde side om side, og fordi nye moter kom senere til små hus og distriktene enn til byene.
1700–1955
Profil-ID-en er bokside og nummeret på plansjen. Oppgi den når du bestiller, så vet vi nøyaktig hvilken profil du mener.
Barokk
Listene er satt sammen av brede, konkave og konvekse hulkiler, ofte høvlet som én stor, sammenhengende bølge. Halvrunde sirkelslag er periodens sikreste kjennetegn. I små hus finnes en enkel list med flat topp og rund staff på hver side – den holdt seg gjennom hele 1700-tallet.
Rokokko
I mange hus lever barokklisten videre. I finere hus blir listen mer svungen, nesten innsvunget der den krummer seg på midten, og formen er alltid asymmetrisk. Legg merke til «forkrøppingene» – listen brytes på begge sider av og i toppen av døren.
Klassisisme / louis-seize
Et tydelig brudd med tidligere tradisjon. De veldige hulkilene er borte; listen er symmetrisk, flat i toppen og har tette, markerte rifler – konvekse eller forsenkede. Riflingen ble kopiert igjen i 1900–1930, og på Vestlandet finnes den helt opp i 1840-årene.
Empire
Enkel og nøktern profilering, avbrutt av brede, flate partier. I finere hus finnes en høyreist rygg som trappes ned med en karnissprofil og hulkil – periodens sikreste kjennetegn. Mindre hus har smalere lister med de samme flate partiene og enkel avtrapping.
Senempire (Biedermeier)
Stilen bygger direkte videre på empiren. Karnissprofilen sammen med brede, flate partier er fortsatt et sikkert kjennetegn. Profilene er nøkterne og aldri svulstige, og avtrappingen har som regel rette hjørner (platter).
Sveitserstil
Maskinhøvlingen har kommet langt, og listverket får en svært rik og sammensatt profilering: fas, karniss og halv- eller trekvartstaff. Typisk er den nesten sirkelrunde «pølsestaffen» som avslutter listen mot døren. Fargesettingen ble mer detaljert, og eikemaling (ådring) var vanlig.
Jugendstil
Listen er igjen symmetrisk. Den gjæres sjelden i hjørnet, men støter mot en firkantet – gjerne dekorert – plate. Profilet er relativt flatt og buet, enkelt og nøkternt, ofte med rifler som i klassisismen. Jernbanestasjonene fra perioden er gode forbilder.
Det nye Norge
Et stort mangfold. Høvleriene lagerførte mange profiler, og sveitserlister ble brukt hele perioden. Arkitektene tegnet egne profiler for en ny, nasjonal stil – grovere rifler etter louis-seize-forbilde, og barokkens bølge høvlet slakere av tynne bord.
Funksjonalisme
Funkis avviste dekor, og detaljene skulle ha en funksjonell begrunnelse. Listverket var derfor nesten uten profilering – noen har en liten avtrapping med rette kanter (platte) langs hver sidekant.
Gjenreising / Husbanken
Smalt og tynt listverk uten egentlig profilering, med runde kanter. En vanlig dimensjon er 15 × 70 mm. Det viktigste var lite materialforbruk og lav pris – og listen er fortsatt vanlig i ferdighus.
Send oss listen din
Last opp bilde eller skann av den gamle profilen, eller oppgi profil-ID fra oppslagsverket. Jo mer vi vet om huset, desto bedre kan vi hjelpe.
Plansjene og tegningene er gjengitt fra Gamle trehus – historikk, reparasjon og vedlikehold av Tore Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne (Gyldendal), med tillatelse fra forfatter og forlag. Sidetallet på hver plansje viser hvor i boka den er hentet fra.
Forfatterne understreker selv at samlingen ikke er tenkt for kopiering: lokal tradisjon og det enkelte huset må være utgangspunktet. Alle listene er tegnet i halv målestokk.